Jeg = mamma

I over ett år har jeg fått være mamma til verdens mest herlige lille gutt. I år har jeg fått pynte treet om kvelden for dagen etter å høre en liten gutt utbryte oiiiiii og peke og se med store øyne når pappen bærer han ned trappen julaften morgen.

Jeg er Mamma.

Det er den eneste måten man kan beskrive det på. Det tok lang tid å komme dit. Lenger enn de 8 årene det tok fra vi startet prøvingen, lenger enn svangerskapets ni måneder. Men nå er jeg der.

Jeg er Mamma. Det er meg som er mamma. Jeg.

Det føles som om alt har falt på plass inni meg. Nå er alt slik som det alltid har vært meningen at det skulle bli. Som om jeg har blitt gitt muligheten til å være meg selv fullt og helt. Livet står ikke lenger på vent. Livet skjer rundt meg og med meg hele tiden. Vi har entret det universet som vi har strekt hendene etter så lenge, men som vi ikke fikk trå inn i.

Jeg er Mamma. Hele dagen, hele natten. Aldri er det skrudd av.

Jeg er ikke lenger hovedpersonen i mitt liv.



Jeg er takknemlig for at så mange har vært innom bloggen min. Også etter at jeg sluttet å blogge. Jeg skal nok skrive noen innlegg som tar for seg det som skjer når man starter på den delen av reisen som kanskje er den som oppleves mest forskjellig fra person til person. De månedene man bærer på mer enn et håp. Men ikke helt enda. For nå så skriver jeg det jeg har skrevet. Jeg stoppet å skrive her inne på bloggen fordi jeg er blitt Mamma. Jeg starter å skrive i bloggen igjen, fordi jeg er nå klar til å starte på den nye veien. Veien som blir vanskelig og tøff, men som denne gangen skal bli så annerledes enn sist for denne gangen skal jeg gå den som en som allerede er blitt skjenket min største gave. Nå ber jeg om det nesten umulige. Jeg vil bli mamma igjen.

Jeg er ingen superkvinne!

Nå er det så uhorvelig lenge siden jeg har skrevet her inne. Tusen takk til dere som leser. Jeg hadde tenkt at dette skulle være bloggen som jeg kunne dele alt. Men så viste seg at noe ble vanskelig å dele.

Nå har jeg likevel tenkt så masse på akkurat dette utsagnet at tiden er inne for å skrive noe. Som en vanlig kvinne. Ikke som en superkvinne.

Jeg er ingen superkvinne!

Det er mange utsagn en ufrivillig barnløs mottar fra velmenende mennesker en møter på sine vei. Man kan få de mest absurde råd og tips, som man likevel prøver å motta på en hyggelig måte. Man vet at om utsagnet er preget av uvitenhet så er det likevel godt ment. Men ingenting oppleves for meg som så absurd og feilaktig som når andre refererer til meg som så veldig sterk. Som en kvinne som tåler så mye. De som ser på deg og sier, alt det du har måttet gå gjennom, det hadde jeg aldri klart.

En ufrivillig barnløs kvinne er ingen superkvinne, hun er en mor uten barn.

Forskning viser at den sorgen en opplever når en er ufrivillig barnløs, kan sammenlignes med den sorgen en føler når en mister et barn. Det er jo det man gjør. Når en må innse at man må leve livet sitt uten barn, så mister man det barnet man aldri fikk. Det er noe av det vondeste en kvinne kan oppleve, det er en livskrise større enn de fleste.

Derfor gjør det meg ikke til en superkvinne alt jeg har og går gjennom. Det gjør meg til en mor som kjemper for livet til sitt barn. Alle mødre vil gjøre alt for å redde livet til sitt barn. Det er ingen spørsmål. Det krever ikke en spesiell kvinne, det er ikke noe som bare de få kan klare. Det faller helt naturlig. Som et instinkt. Som noe en er født for å gjøre. En mor kjemper for sitt barn. Alltid. Også en mor som ikke har fått barn enda.

Langs veien blir en sterkere. Man lærer seg at man er i stand til å tåle masse. Man krysser grenser som man aldri trodde kunne være mulig. Men man gjør det fordi man kjemper for sitt barn. Sitt ufødte, uunfangede barn- som allerede har en stor plass i morens hjerte.

Til tider leser en i media, spesielt i kommentarer under artikler, at vi som går denne veien er egoistiske. Vi blir beskrevet med ord som kan være sårende og tøffe å lese. Jeg tenker ofte når jeg leser disse kommentarene- at så heldig du er som ikke vet hva du snakker om. Det at vi som trenger hjelp for å få barn søker det, gjør oss vel ikke mer egoistiske i ønsket om å få barn enn andre som ønsker barn?

For oss oppleves det helt naturlig. Noen ganger så må vi skyve grensene våre langt. Noen skyver dem lengre enn andre, går flere omveier. Gjør lengre reiser. Noen gjør også mer enn det som er mulig i vårt land. Mer enn det som Norges lover tillater. En mor som kjemper for livet til sitt barn, gjør alt hun kan. Hun søker den informasjon hun kan, søker den hjelp som er mulig å få. Gjør alt hun kan. Hun trenger å vite at om hun må gi opp kampen, om hun må gi tapt, så har hun gjort absolutt alt hun kunne. Hun kan med sikkerhet si, at jeg kunne ikke gjort mer for deg lille venn. Nå er tiden inne for å si farvel.

Eller så opplever hun, som heldigvis er mest vanlig, å få lov til å gi livet til et lite barn. Et lite mirakel, som har en mor som alle andre barn. Ingen superkvinne. Bare en helt normal mor, som allerede før barnet er kommet til verden, før det er unnfanget har fått vise det, det samme som alle mødre vet. De er villige til å gjøre alt for sitt barns liv. Det er et av naturens mirakler.

En menneskerett å få barn?

En ting som alltid har forundret meg i debatten om ufrivillig barnløshet er at man alltid blir møtt med menneskerettighetene. Det er på en måte blitt trumfkortet i alle debatter. Føler en seg truet, mangler argumenter eller rett og slett ikke forstår debatten kan en alltid dra frem trumfkortet: " Ja, men du vet at det er ingen menneskerett å få barn" Og med det mener en at en har drept debatten. Ingen argument står over menneskerettene. En kan gå fra diskusjonene med hevet hodet.

Det er nok helt riktig. Uten å kjenne til alle detaljer i menneskerettighetene, så tror jeg ikke man finner formuleringen- alle mennesker har rett på å få barn. Men likevel forstår jeg ikke argumentet. Hva ligger bak? Hva mener en med å bruke dette argumentet?

Debatten om ufrivillig barnløshet kan i det store deles i to hovedbolker. Debatten om ressurser og etikkdebatten. Menneskerettighetskortet blir brukt om en annen i alle varianter av debatten.

Politikk handler mye om å fordele pengesekken. Man har en sekk med penger som skal fordeles ut best mulig, vel vitende om at ingen får alt det de vil ha, eller kanskje trenger. Slik er det. Alle grupper må kjempe for sitt. Også den delen av helsevesenet som driver med fertilitet. Jeg er nærmest hundre prosent sikker på at vi er den eneste gruppen som blir møtt av argumentet at det ikke står i menneskerettighetene når vi ber om flere ressurser.  Kan ikke huske en eneste politiker som snakket om menneskerettigheter når det ble snakk om å bygge en ny Holmenkollbakke, på tross av at jeg er sikker på at det ikke står beskrevet noen plass i de berømte rettighetene at alle mennesker har rett på en ny flott hoppbakke, eller operahus for den sags skyld?

Når en ser på statens bruk av penger så ser en fort at vi i Norge har bygget opp en stat som ikke bare skal dekke de grunnleggende menneskelige behov. Vi ønsker at staten skal være med å bidra til at folket får gode liv. Vi ønsker at vi som bor i dette landet skal få søke lykken, at vi skal ha det godt. Av den grunn bruker vi som samfunn penger og ressurser på mange gode ting som ikke står direkte skrevet opp i menneskerettighetene, men som blir en tolkning. Vi som mennesker har en rett til å leve et godt liv. Vi har en rett på å prøve å bli lykkeligere.

Om en spør enhver mor og far i dette landet, det vil si størsteparten av den voksne befolkning om hva som er den ene tingen som har bidratt til at ditt liv ble bedre, hva er den største lykken? Hvor ofte vil en da høre det var den dagen vi fikk barn? Barna våre er det viktigste i livet? Hvordan kan en da si at menneskerettighetene sier at vi som ikke klarer å lage egne barn, ikke skal få muligheten til å strekke oss etter denne største lykken. At vi ikke skal få muligheten til å være med i dette felleskapet som hele vårt samfunn er bygget opp rundt, familien?

Jeg har stor respekt for at det finnes mange synspunkt og hensyn i debatten. Jeg synes det er utrolig viktig at vi får mange deltakere i debatten, og det er en selvfølge at ikke alle er enige. Jeg forstår at det finnes personer som setter en personlig etisk strek lenge før meg. Jeg har også stor forståelse for at man setter spørsmålstegn ved hvor mye penger det offentlige skal bruke for å hjelpe en enkelt gruppe få et bedre liv. Men ingenting får meg til å føle meg så liten og behandlet med mindre respekt enn når man bruker menneskerettighetene mot meg.

Kampen mot infertiliteten er den vanskeligste og tøffeste kampen i mitt liv. Den har endret meg for livet, ingenting vil noen gang bli det samme. Jeg har og gir absolutt alt jeg har av krefter, jeg har påført kroppen min store påkjenninger, og utfordret psyken til det ytterste. Vår kamp har også tvunget våre venner og famile til å gi av seg selv, det har påført våre nærmeste sorg og gang på gang har de måtte finne styrken til å være med oss på laget. Også mine arbeidskollegaer har gitt av selv for å hjelpe oss på veien, de har trøtt støttende til når jobb har blitt for mye for meg langs veien.

Infertilitet påvirker ikke bare oss, men også mange mange mennesker rundt. Så når noen avviser mine største drømmer, hele vår kamp, og mine nærmestes offer med menneskerettighetene, da kjenner jeg det langt inn i ryggmargen.

Det er feigt.
Det er mangel av respekt for en debatt som handler om livets største følelser.

Kjære deg-
vær enig eller uenig med meg, men delta i debatten. Møt meg med begrunnede argumenter. Si din mening. Fortell meg at du mener at jeg tukler med naturen, at du mener at staten skal bruke pengene sine bedre, men ikke si meg at det er menneskerettighetene som skal hindre meg i å bli mor.

Synarela

Den fantastiske nesesprayen som setter systemet på pause. Jeg vurderte å skrive Synarela- elsket og hatet. Men jeg tror oppriktig ikke at noen kan ha varme følelser for denne lille, svindyre flasken.

Men den gjør jobben. Synarelas oppgave er å dempe din egen produksjon av kjønnshormoner slik at eggløsning kan styres.

Synarela er somregel det første legemiddelet man bruker i et forsøk. Vanligvis starter man på syklusdag 20. Man må minimum gå på denne i to uker før en starter med sprøytene. En fortsetter med synarela mens man går på sprøyter.

 Synarela er enkel i bruk- men ikke særlig elegant. De fleste har vel brukt nesespray en eller annen gang- dette er mistenkelig likt. Bøy hodet litt fremover og spray ivei, se opp mot himmelen et par sekund så ikke alt renner ut.  Klinikken vil gi deg nærmere instrukser på hvor ofte du skal ta sprayen. Noen ganger to ganger til dagen, andre tre. Jeg er vant med å bruke den tre ganger kl 08.00- 15.00 og 22.00. Som de andre medisinene man tar er det viktig å ta dem til det tidspunktet man skal (+/- en time) Jeg satte mobilen på alarm- jo lenger ut i forsøket man kommer jo mer vimsete blir de fleste. Nå er det slik at om jeg hører en slik alarm så tenker jeg automatisk spray- selv om det er ett år siden jeg brukte den sist...

En annen ting som er greit å huske på er at man skal spraye i annet hvert nesehull hver gang. Sprayen er sterkt og kan irritere slimhinnene dine. En huskeregel er at man flytter en ring etter hvilket side man skal spraye på. Jeg klarte jo aldri å huske å flytte ringen etter jeg hadde sprayet så min huskeregel ble at på partallsdager sprayet jeg først på høyre side, oddetallsdager sprayet jeg på venste side :-)

Når en sprayer vil en mange ganger oppleve at endel medisin renner ned i halsen- det smaker pyton, men det er ingen fare- du får i deg nok uansett. Om du derimot skulle være så uheldig å nyse rett etter at du har sprayet deg bør du ta et spray til for å være sikker på at du får nok.

Man bør heller ikke bruke vanlig nesespray i denne perioden, må du så vent minimum en halv time etter synarelasprayen.

Det står at flasken skal oppbevare i kjøleskapet- men når du starter opp så ha den med deg i veska. Det går fint- og så glemmer du den ikke. Prøv likevel å holde den stående- det er lettere om du har den i esken. Husk å notere datoen du starter på flasken slik at du har kontroll over når det nærmer seg slutten av flaska. det er 60 spray i en flaske som koster ca 950 kr.

Bivirkninger: En hel hau- det er godt å komme igang med et forsøk- ta med deg den gleden mens du sprayer i vei. Tretthet, hetetokter og hodeverk er vanlig. Og så er det nesten som om alle i hele verden blir dumme mens man sprayer- de både sier og gjør dumme ting. Mannen min f. eks han har en tendens til å begynne å smatte ekstremt høyt mens han spiser når jeg går på spray- og så er han ufølsom, kollegaene mine har også en tendens til å gå fra å være hyggelige mennesker til å blir plagsomme mygger en ikke blir kvitt. Humørsvingninger har jeg ikke opplevd ;-)

Les mer om synarela her

Puregon

Puregon er vidundermiddelet som skal hjelpe deg å lage egg. Klinikken din gir deg en kort innføring i hvordan man bruker sprøyten og sender med deg denne pakken hjem:

Puregon er veldig enkel og bruke, men det er helt OK å være litt nervøs første gang. Gi det noen dager og du føler deg som proff.  Her finner du en instruksjonsvideo som hjelper deg på vei. (legg merke til hvordan kvinnen uttaler puregon som noe mystisk og spennende, ja nærmes erotisk - it's not)

Selv om det på videoen vaskes både her og der med sprit er det ikke nødvendig- om du ikke akkurat har rullet deg i søle. Man setter "skuddet" i magefettet- endelig har vi kvinner med gode valker en fordel. Ikke bekymre deg om det kommer en dråpe eller to ut etter at du fjerner pennen, du får nok medisin i deg uansett. Bruk tid for å unngå blåmerker- spesielt om du i tillegg bruker blodfortynnende.

Puregon skal oppbevares i kjøleskapet, men etter at du har tatt den ut derfra skal den ikke inn igjen. Den kan oppbevares i opptil tre måneder utenfor skapet i opp til 25 grader +.

Puregon kommer i pakninger med 300 -600 - og 900 ie (ie = internasjonale enheter) og koster pr idag henholdsvis 1300, 2500 og 3800 kroner. Husk å få en spesifisert kvittering med stempel og signatur fra apoteket om du vil ha pengene igjen fra NAV.

Du bestemmer selv når på dagen du vil ta Puregon, alt etter hvordan det passer inn på dagen din. Det eneste er at du må følge dette klokkeslettet hele tiden, (pluss/minus en time)  derfor valgte jeg aldri kl 7, da zzzzzzzzzz jeg i helgene!

Bivirkninger har jeg beskrevet litt før, men du kan lese mer om den i Felleskatalogen


Lykke til- måtte puregon være din vei til egglykke!

Hva er forskjellen på IVF og ICSI?

Ok- før jeg begynner minner jeg på at jeg ikke er noe fagperson så dere får bare mitt hodets forståelse for dette - og i følge min mann så er ikke mitt hodet alltid like riktig skrudd fast så dere får ta det som dere får det :-) Om noen oppdager feil så si fra slik at jeg kan rette det opp.

For utenforstående brukes ofte begrepet IVF, samtidig som de tenker på ICSI. Til og med legen min sier at dere skal igang med IVF, jeg sier nei ICSI, hun sier "whatever" (eller hun sier whatever på pent legespråk) Så hva er egentlig forskjellen?

IVF

Dette er den vanligste formen for prøverør. Etter uttak plasser man eggene pent i hver sin skål sammen med ca 100 000 av mannens aller beste svømmere. Disse velger dere ikke ut selv, denne oppgaven har dere som de moderne menneskene dere er delegert til en av de dyktige personene på labben.

Skålene plasseres i varmeskapet og så er det bare å si: "Let the games begin."  Nå svømmer svømmerne som noe helter, noen svømmer feil vei, noen forstår ikke hva som skjer, men forhåpentligvis er det en som både finner frem og sjarmerer egget på en slik måte at den slipper inn.

ICSI

IVF er det foretrukne metoden, men ofte må man ty til ICSI, eller tvangsbefruktning som min lege så fint kaller det.

Den vanligste grunnen er at mannen har for få svømmere, eller svømmere som ikke kan svømme. Da må man ha svømmehjelp. Man velger da, etter flere kriterier ut den sædcellen som man mener er den beste blandt de millionene man har i skålen. Hvordan de får til dette har alltid fasinert meg.

Denne sædcellen blir så preparert- man kutter halen av! Dette er for meg enda mer fasinerende. Jeg har et mentalt bilde av en fisk som spretter rundt og så skal man kutte halen av? Hvordan de får til å kutte av bare halen på noe så bittesmått forstår jeg ikke....... Men man må altså kutte halen av for den skal jo ikke være med inn i egget. Vanligvis vil den jo dette av på veien inn.

Egget blir også preparert for man tvangsbefrukter det med en sædcelle.


Som nevnt tidligere er den vanligste årsaken til at man velger ICSI at man har få svømmere. Noen ganger velger man å kombinere dette- befrukte halvparten med ICSI og halvparten med IVF. Dette fordi IVF alltid er den foretrukne metoden. Ingen liker jo å bli kludret med- ikke eggene eller sædcellene heller.

En annen grunn til at man velger ICSI er at man har opplevd å ikke oppnå befruktning ved bruk av IVF. Dette opplevde vi. På tross av at mannens svømmere var så mange og i så god form at overlegen gliste og klappet mannen på skulderen opplevde vi på vårt første forsøk at ingen av mine 13 egg ble befruktet. Vannvittig nedtur. Ingen kan si hvorfor noen opplever dette. Det kan være eggene som har et "hardt" skall som ikke slipper svømmerne inn, eller at svømmerne svømmer og svømmer men ikke forstår hva de egentlig skal med det egget som ligger der borte.

Jeg og mannen skylder på hverandre. Jeg ser for meg at svømmerne hans ligner på ham og ser egget, vurderer å gjøre noe, men ikke gidder. Istedet legger de seg på flytemadrassen og drikker cocktails fra store glass. Mannen mente at det var typisk meg med et hardt skall..... vet ikke hva han mener.....

Hvordan foregår et prøverørsforsøk.

Naboen min sa en dag at hun var så overrasket over hvor lang tid et forsøk tok. Hun hadde oppriktig trodd at det bare var å reise til Haugesund- levere varene- sette dem inn og så teste noen uker senere. Jeg vet ikke hva jeg trodde et forsøk innebar, men idag etter seks runder er det nesten blitt rutinepreget. Jeg skriker ikke og gråter ikke like ofte til min mann og sier at så vanskelig har det ikke vært før..... nå vet jeg at det er slik det er, hver gang. Og at det går over.

Det finnes to forskjellige typer "forarbeid" til forsøkene- en kort og en lang. Ofte kalt kort og lang protokoll eller regime. Den beste for pasienten er oftest den korte. Den beste for klinikken er den lange. Gjett hvilken som er mest vanlig? Nemlig langt regime- derfor forklarer jeg det først :-)

Nullstille systemet!

Det første man gjør i et forsøk er å nullstille kroppens hormonproduksjon. Dette starter man med på syklusdag 20. Medisinen oftest brukt til dette er neseprayen, Synarela, og hensikten er å legge hypofysen i dvale. Dette gjør at en får en mer kontrollert stimulering når en starter egglagingen.

Grunnen til at denne metoden er best for klinikken er at man kan gå på spray i så lenge det er nødvendig til det er ledig time på klinikken- minimum to uker- somregel lenger. Noen kvinner har også sagt seg villig til å gå leeenge på spray for å komme seg over perioder med stengte klinikker uten å måtte utsette forsøk til neste syklus.Så gøy er den ikke.

I praksis blir det som om du settes i overgangsalderen, og tro meg for mange oppleves det slikt. Noe som i seg selv kan være ganske morsomt. Du kan faktisk delta i samtalene med din mor, eller eldre kollegaer når de klager over hetetokter :-) Dere kan springe å åpne vinduet og kle av og på dere i takt. For min del opplevde jeg dette mest i beina- og det er sabla vanskelig å ta av seg buksene når en står og underviser.

Husker du tenårene? Kjenner du til fenomenet PMS? It's back. Med den vonde ettersmaken av sprayen kommer også Sprayzilla. Du vet hun som skriker høyt i det ene øyeblikket, gråter hemnigsløst i det neste før hun sovner utmattet i sofaen. Joda- mange gjør seg bekjentskap med denne forhatte kvinnen i løpet av sprayperioden. Ære være dem som klarer å komme seg gjennom dagene som vanlig. Jeg har ofte blitt gradert sykemeldt i denne periode etter at kollegaer ikke engang har våget å si hei når de møter meg i gangen...

Verpehøna!

Nå begynner moroa. Den kanskje viktigste delen av forsøket. Man skal lage egg! Ved en normal syklus gjøres mange follikler i eggstokkene seg klar, men bare ett av disse modnes og sleppes. Under hormonstimuleringa i et forsøk skal man prøve å stimulere og modne alle disse eggene i begge eggstokkene.

De tre vanligste medisinene som brukes til dette er Puregon, Gonal -F (som fungerer sånn noenlunde helt likt) og Menopur (som oftere brukes på kvinner med dårlig eggkvalitet) Alle tre medisinene kommer i sprøyteform som man setter selv. Gonal F og Puregon kommer i en slik penn, lik den som du sikkert har sett diabetikere bruke. Den er enkel og brukervennlig- og tro meg- etterhvert så tenker du ikke over at du faktisk driver å setter sprøyter i magen din (eller låret) Menopur er mer arbeid- men klarte jeg det så klarer du det og.

Har du noen gang opplevd å bli oppblåst i tiden rundt eggløsning. Da skal du slippe ett egg. Tenk følelsen at du har mellom 10 og 20 egg som gjør seg klar.

For mange er det deilig å begynne på sprøytene. Man tilfører kroppen hormoner igjen- jumpstarter systemet. Det kan bedre noen av bivirkningene av sprayen. Men nå kan man begynne å kjenne at det arbeider i magen. Hvor lenger det går hvor mer kan en kjenne. Joggebukser og tights anbefales! Og å legge setet i bilen noen hakk bakover- nå er tiden for å "råne"

Ultalyd:
En bivirkning av å være ufrivillig barnløs er at man ikke tenker mer over at man skal skreve ut for gynekologen enn vanlig folk gjør over det å gå i butikken. Dette har du gjort før.

Etter et visst antall dager- dette regner legen din ut basert på tidligere sykluser eller forsøk- ca halvannen uke etter at du har startet sprøytene (en gjennomsnittsjente går 10 dager på sprøytene) trapper du opp hos gynekologen. Ved hjelp av innvendig ultralyd måles og telles folliklene. Folliklene bør være over 20 mm ved uttak og vokser i snitt 2 mm pr dag. I snitt tror jeg det er mest vanlig å få ut 7- 10 egg. Om du ikke gjør dette på klinikken vil legen fakse resultatet til dem og de vil gi deg dato for uttak. Noen må gå lengre på medisiner, noen nærmer seg slutten :-)

Eggløsningsrpøyta og medisinfri dag:
Eggløsningsprøyta, Ovitrielle, er en ferdigfyllt engangssprøyte. Nå er du så trent i sprøytesettinga at denne går helt fint.  Du setter den på kvelden, 36- 38 timer for uttaket. Denne setter igang den endelige modningen av eggene. Kryss fingrene for at du får alle eggene du så på ultralyden med deg :-)

Dagen etterpå er medisinfri. HURRA!

Uttak:
Å salige morfin. Jeg blir ikke dårlig av morfin, heldigvis, jeg blir rusa. Uttaksdagen møter man tidlig på klinikken. Der får man medisin. Ta alt du kan få! Det eneste fine med denne dagen er den lille gode rusen du opplever før uttaket. Så er den moroa over. Du får også kvalmestillende og paracet.

Noen plasser får de smertestillende rett i blodet- heldigen dem.

Når medisinene har begynt går du inn på uttaksrommet- uttaket tas i den berømte stolen. Det brukes innvendig ultralyd og du vil i tillegg til den andre typen smertestillende medisinen få lokalbedøvelse. De bruker en tynn nål til å punktere folliklene med gjennom skjeden. Man sjekker så follikelvæsken i et mikroskop for å undersøke om det kom egg ut. Du kan se det som skjer på skjermen.

Selve inngrepet varer i ca 20 min. For noen er det smertefullt, for noen helt greit- men alle klarer dette. Du må regne med å kjenne det i magen denne dagen, og de neste. Det kan også komme noe blod ut etter inngrepet. De fleste får sykemelding i tre dager i forbindelse med uttaket. Det trengs. Sov godt ;-)

Mannens bidrag:

Holdt nesten på å glemme det. Men for å være ærlig. Det er ingenting mot det kvinnen bidrar med denne dagen.Om det for noen er oppleves pinlig å gå inn i et rom- når alle andre vet hva som skjer. Så er det ikke like smertefullt som det kvinnen bidrar med- og for å si det slik alle mennene som er der går gjennom det samme, og kvinnene kunne ikke brydd seg mindre. Om du bor i nærheten av klinikken kan du gjøre det hjemme, men prøven bør ikke være mer enn 2-3 timer gammel.Lykke til.

Bidraget leveres før uttak og blir analysert og preparert på labben slik at kun de beste blir med videre.

Husk å si fra om mannen har hatt feber de siste månedene. Det tar lang tid å lage sædceller og for mye varme kan påvirke svømmerne.

Nye medisiner:
Nå starter man på nye medisner. Dette er små superpiller som settes i skjeden. Man må ligge i ca 20-30 min etter dette- morgen og kveld. Selv om pillene er både ekle og uhamselige (bruk truseinnlegg) og slett ikke godkjent av myndighetene som medisiner de dekker (så disse må du uansett betale selv) så bruker vi de villig. Disse er nemlig med på å stimulere slimhinnene til å bli tykke og gode slik at de er klar til å gripe fast i det befruktede egget og ikke slippe det løs før om ni måneder.

Pillene tas morgen og kveld frem til test.

Den grusomme ventinga på telefonen:
Dagen etter uttak er sykt spennende. Da skal man enten ringe inn eller bli oppringt for å få vite hvor mange mirakler som har skjedd i varmeskapet over natten.

Man kan ikke forvente at alle eggene blir befruktet. Ofte blir mange befruktet, men mange opplever at bare noen få er befruktet, eller at ingen er det. Husk at det er bare et egg som trengs!

Innsettinga:
Dagen etter dette, to dager etter uttak møter man opp til innsetting. Dette er merkelig fort gjort. Man bruker utvendig ultralyd og et langt kateter. Vips så er du gravid. Du har i alle fall ett befruktet egg inni deg :-)

Man kan heller ikke forvente at alle eggene som ble befruktet er med til denne dagen. Noen vil ha stoppet utviklinge, noen vil ha utviklet seg for sakte og noen vil ha delingsfeil. Det betyr heller ikke noe. Det er bare ett gullegg som trengs. Egget bør være 4 delt på dette tidspunktet- men man setter også inn 3 delte og opp til seksdelte egg.

Har man flere 4 delte, og helt perfekte egg kan man fryse disse. Ta dette som en bonus. Det er bare ca halvparten som får på frys.

En eller to embryo inn:
Etter mange år som barnløs er du klar som ett egg. Du vil vil vil ha to egg inn. Somregel får du nei. Legene har god begrunnelse for dette. Jeg går ikke inn på det her for nå er blogginnlegget uhorvelig langt. Men man setter somregle ikke inn mer enn ett egg. Om eggene har veldig dårlig kvalitet eller man er kommet til tredje og siste offentlige forsøk så kan man nok mase seg til det.....

I det private er de nok mer lempelige med denne regelen. Tror nok det likevel er fordi de fleste som kommer dit allerede har hatt mange forsøk, eller ikke får tilbud hos det offentlige.


Skrulleuker:
Så da er du kommet til sjarmøretappen. Den letteste fysisk. Den vanskeligste psykisk. To uker med venting og tolking av alle slags symptomer og mangel på symptomer.

Jeg har sett at kvinner har spurt- jeg er sår i halsen tror du jeg er gravid? I skrulleukene er alt lov. Det aller beste for deg selv, og for kroppen og den eventuelle graviditeten er at man ikke tenker på det. But who are er kidding. Det er en umulighet. Endelig har man en reel sjanse. Der har man tempet og målt, og hatt pliktsex i evigheter uten å faktisk ha hatt en mulighet å bli gravid- nå er sjansen der. 30 % er den på. Det er umulig å tenke på noe annet.

Det vanskeligste er at medisinene man tar, progesterontilskuddet, gir akkurat de samme bivirkningene som symptomene på en tidlig graviditet. Man kan bli kvalm, man kan begynne å tisse oftere, man kjenner det i magen, man får økt utflod, man får ømme bryster. Og så er jo symptomene på at mensen er på vei ofte svært like symptomene på gravidtet- stikninger og murringer i magen.

I bunn og grunn det er bare en test som kan gi deg svaret- men du kommer til å tolke signalene frem og tilbake likevel.



Hvem vil lage barn ved å ha sex og gå glipp av alt dette? Ikke forstår jeg

Klemmer for
Solå

PS: Les mer om medisinene her